Seilflyging er en variert sport innen luftfart med mange muligheter.
Seilflyene synker stadig ned mot jorden etter at de har blitt slept opp. Det er opp til piloten å finne oppdrift i luftrommet omkring flyet. Naturen bidrar med flere former for oppdrift, der de vanligste er termikk, hang og bølger. Ved hjelp av oppdriften man finner kan man fly mange timer og flere hundre kilometer, helt uten motor.
Under kan du se video fra NTNUFs årlige påskeleir:
Som nevnt over baserer seilfly seg på tre ulike former av oppdrift for å holde seg oppe, nemlig termikk, hang og bølger. Dersom du trykker på de ulike oppdriftsformene under kan du lese mer om hvert respektive emne.
Termikk
Termikk kommer av at solen varmer opp jordoverflaten. Noen områder blir mer oppvarmet enn andre, og luften like over bakken blir tilsvarende varmere enn luften omkring. Varm luft er lettere enn annen luft, og stiger derfor til værs. Når luften har steget høyt nok (vanligvis i 1000 til 2500 meters høyde), danner den gjerne en cumulussky, som dermed viser vei til oppdrift for seilflygeren. Ved å fly fra cumulus til cumulus kan seilflygeren tilbakelegge mange mil!
Hang
Hang dannes ved at vinden presses opp langs åser og fjell. Hangoppdriften utnyttes ved å fly foran åsen i den sonen der vinden er på vei opp.
Bølger
Bølgeoppdrift skyldes også, som hang, at vinden presses opp mot åser og fjell. Bak fjellet kan det danne seg stillestående “bølger” med vind i berg- og dalbanemønster, som under gunstige forhold kan forplante seg opp i over 20 000 meters høyde! Ved å holde seg på den siden av bølgen der vinden går oppover, kan man stige til mange tusen meters høyde i et seilfly.
Disse fenomenene kan man lese mer om på wikipedia.
Hva kan man gjøre i et seilfly?
Langturer, høye turer med oksygen, akroturer eller bare korte koseturer? Med seilfly er det ikke noe problem. Det gjelder å planlegge og fly fra oppdriftsområde til neste hele veien og bruke været godt!
Norske prestasjoner
– Høyderekorden er på 10349 meter (2002)
– Hastighet over 300 km trekantbane: 115,52 km/t (2007)
– Absolutt distanse tilbakelagt på en tur: 1016,3 km (2007)
Distanserekorden på 1016,3 km ble satt av klubbens tekniske sjef, Ole John Aske. Klubbens piloter har i flere år hevdet seg i NM og Sportsklasse NM, og har noen ganger gått seirende ut av konkurransene.
Konkurranse
Det konkurreres i hastighetsflyging over oppsatte baner i landskapet, omtrent som i seiling eller orientering. Typiske oppgaver lyder på 100-500 km, med 2-3 vendepunkter som skal besøkes underveis. I dag flyr alle konkurransepiloter med GPS. GPSen logger seilflyets posisjon og høyde kontinuerlig under turen. Etter landing lastes dataene inn i en PC som sjekker om oppgaven ble fløyet korrekt. Tiden for kryssing av start- og mål-linje, samt oppgavens lengde gir hastigheten. Om en ikke kommer rundt hele oppgaven, får en distansepoeng. Piloter fra NTNUF flyr i flere konkurranser i alle nivåer, fra enkle konkurranser for ferske piloter til junior NM og norgescup. Vi har også hatt deltagere i junior-VM de siste årene.
Nyheter fra seilflynorge finnes på http://www.nlf.no/seilfly